- Forside
- Ulike modeller for selskapsformer og samarbeid mellom kommuner
- Interkommunale selskap (IKS)
Interkommunale selskap (IKS)
Med interkommunalt selskap menes et selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Selskapsdriften reguleres av lov om interkommunale selskaper.
Kommunestyret velger minst en representant til representantskapet (oftest ordfører). Deltakerne utøver sin myndighet gjennom representantskapet, som blant annet skal vedta økonomiplan, budsjett/regnskap og valg av styre. Innkalling til representantskapet skal skje med minst fire ukers varsel og inneholde sakliste. Er det påtvingende nødvendig (lovens ordlyd) kan kortere frist brukes.
Den som representerer kommunen i eierorganene skal ivareta kommunens interesser best mulig, og det kan være behov for å få forankret kommunens standpunkt i en bredere prosess. Det er allikevel viktig at de føringer som gis til eierrepresentanten ikke blir for stramme. Årsaken er at om alle representantene møter med bundet mandat, vil eierorganet bli lite styrings- og beslutningsdyktig.
Representantskapet velger selv sitt styre. Styremedlemmene representerer seg selv og er personlig ansvarlig for de vedtak som gjøres. Forvaltningen av selskapet hører under styret, og de skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak fra representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret representerer selskapet utad.
Den enkelte deltager hefter ubegrenset for en prosentandel av selskapets forpliktelser. En selskapskreditor må først gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet. Dersom kreditor ikke oppnår dekning i selskapet innen 14 dager, kan kreditor kreve den enkelte deltager for deltagerens andel av forpliktelsen.
Hustadvika kommune er deltaker i flere interkommunale selskap. Disse er nærmere omtalt senere i meldingen.